Sivert Avaldi

Klokka 08:04

Burde legge inn litt utpsykende heismusikk her for å illustrere at jeg var på jobb uten å ta bilder.

Klokka 17:13

Rødvin.

Klokka 20:34

Fuck slips.

Klokka 21:11

Gratulerer med dagen til dere alle, btw.

- Sivert Avaldi

This is how to do it:

1. Kast bananskall på bakken

2. Pass på at bananskallet er strategisk plassert

3. Gjem deg i nærmeste busk og vent på et stakkars offer...

4. Vent litt til...

5. Ooooog BAM!

6. Helvette, han svingte unna i siste øyeblikk!

Jeg har fridag. Hvilket betyr ryddedag og dansedag. Ja, og vaskedag, da. Holder på med klesvask nr. 3 for øyeblikket - etter å ha støvsugd hele førsteetasjen. Gi meg klapp på skuldra og se om du kan finne meg i bildet under!

Nå skal jeg ta en kjapp dusj før jeg løper ned til posthuset og henter de siste vinylplatene (det bare fortsetter å komme hentelapper i posten nå om dagen)! Hurra!

- Sivert Avaldi

Dagens redning ble bursdagsgaven fra lillekusine Hilde!

Å gi en pakke røyk i gave til noen er litt som å si: "Håper du dør - nyt det, da!" Hadde trolig dødd om jeg ikke hadde den ekstra pakken med sigg i dag. Takk, Hilde! Du er bra!

Foruten å sløve med en vedvarende hodepine etter syndene i går, har jeg forelska meg fullstendig i en film jeg enda ikke har sett. Krysser fingrene for at den ligger i postkassa innen slutten av uka! 

- Sivert 'Club-Kid' Avaldi

PS.

Et beskrivende bilde fra bursdagsvorset i går

Når man kjenner seg så alt for godt igjen i en sang.

- Sivert Avaldi

I går kveld kom Naina innom med bursdagsgaver og is fra Torun og Kjersti, og ingenting føltes så bra som da jeg våkna i morges til synet av mitt livs første blomsterbukett fra sjølveste lappfrua mi!

Vakre roser, og vakker bok! Naina er kjempebra. Hun har til og med lagd bursdagskort som du kan se her!

- Sivert Avaldi

Jeg og Naina gikk en liten runde i byen da vi oppdaga en fin, sliten trapp opp til et lite sted som ikke føltes som Steinkjer. Der var det ei enda mer sliten vifte.

"Dangling feet from window frame
Will they ever, ever reach the floor
More, give me more, give me more
Crushed and filled with all I found
Underneath and inside just to come around
More, give me more, give me more."

Ok, nå har jeg i grunn holdt kjeft lenge nok. Jeg har bevisst ikke skrevet noe vedrørende Breivik eller 22. Juli 2011 da vi på daglig basis fôres med oppdateringer fra rettsaken og en god dose unødvendig pjatt i media. Jeg akter ikke å ytre noen meninger om selve rettsaken, men heller fokusere på en patetisk trend som har florert på diverse sosiale medier den siste tiden. Mange mener nemlig at Anders Behring Breivik ikke burde bli navngitt eller avbildet i media, og mange har derfor begynt å omtale han som "Han hvis navn må være unevnt", akkurat slik de omtalte Voldemort i Harry Potter-bøkene.

Jeg mener dette er bullshit. Å prøve å sende Breivik i glemmeboka, vil være et hån mot alle de som ble drept under terrorangrepet 22. Juli 2011. Ofrene ble drept av Anders Behring Breivik, uansett hvor urettferdig og meningsløst det måtte være. Det er en sannhet og et faktum vi ikke kommer unna. Breivik er en ond mann med helt uforståelige og forskrudde verdisyn og holdninger.

22. Juli 2011 er en del av Norges sannhet og historie akkurat slik Breivik er en del av alle ofrenes historie. Noe annet ville være som å lyve for en hel nasjon og de kommende generasjoner. Så vær så snill, folkens - skjerp dere! Kvitt dere med disse patetiske Harry Potter-tendensene og lær dere å akseptere sannheten slik den er. Den som ikke klarer det, vil trolig leve videre med et fortrengt minne og en falsk "sannhet". For livet stopper ikke. Livet går videre, uansett hvor tungt og vanskelig det er.

Det handler ikke om å legge ting bak seg, som om det var noe du måtte glemme. Det handler om å lære seg å leve med den sannheten, de minnene, og den sorgen man har.

- Sivert Avaldi

I kveld dro jeg ut på byen sammen med Naina og Jo. Vi gikk først til Bodega'n, og der var det helt ok. Ikke de beste drinkene, men det funka. Mest fordi det er sykt billig der.

Klokka to fikk jeg litt noia og stakk til Nordströms siden jeg hadde gleda meg litt til Studio 54, drikking og dansing. Det viste seg å bli ukas desidert største skuffelse.

Dit kom jeg og forventa skikkelig Studio 54 med søttitalls discomusikk og freesh'e lyseffekter. Det som møtte meg var den fantastiske Maren, en DJ som spilte Rihanna og to-tre lyskastere med fargefilter. Hadde det ikke vært for at Maren er dødsbra, hadde jeg mest trolig snudd i døra. Jeg hadde til og med droppa partytrusa, som de oppfordra til på facebook, men til ingen nytte.

I do-køa (som egentlig ikke var en do-kø) var det plutselig en dude som pekte på meg lenge før han sa: "Enten e du ginger, eller så e du gay." Tror han refererte til håret mitt.

Anyway.. Etterpå gikk jeg til Hildes grill. ENDELIG en opptur. Bestilte en vanlig bacon-cheese-burger og fikk en dobbel en med masse chips. Det var jo ikke så alt for fælt.

- Sivert Avaldi

UND SO I DID!